Hva er laktoseintoleranse?
Når man hører noen si at de «ikke tåler melk», betyr det vanligvis en av to ting. De har melkeallergi, som vil si at de får en allergisk reaksjon på melkeproteiner, eller de har laktoseintoleranse. Er du i tvil kan du be vedkommende utdype hva de mener når de sier at de ikke tåler melk.
Ved laktoseintoleranse reagerer man på melkesukker, altså laktose, fordi man mangler helt eller produserer for lite av enzymet laktase i tynntarmen. Dette enzymet bryter ned melkesukkeret slik at det kan fordøyes. Personer med laktoseintoleranse vil derfor bli dårlige hvis de får i seg for store mengder melkesukker på en gang. Hvor mye melkesukker som skal til før man opplever symptomer vil variere fra person til person. Man skiller mellom primær og sekundær laktoseintoleranse, hvor primær laktoseintoleranse skyldes mangel av enzymet laktase, mens sekundær laktoseintoleranse som regel er en konsekvens av infeksjon i tynntarmen, tarmkirurgi, nedsatt absorpsjon eller lignende (1). Nedsatt absorpsjon av melkesukker er ofte relatert med andre lidelser i tarmen som IBS (1).
Typiske symptomer på laktoseintoleranse er løs mage eller diaré. Vanligvis diagnostiserer man laktoseintoleranse ved at man inntar rent melkesukker og ser om blodsukkeret stiger etterpå. Har man nok laktase i tarmen vil melkesukkeret bli brutt ned og absorbert, slik at blodsukkeret stiger. Har man derimot laktoseintoleranse, vil ikke nok melkesukker bli brutt ned, og blodsukkeret vil ikke stige like tydelig, samtidig som at man normalt vil oppleve magesmerter (2).
Behandlingen av laktoseintoleranse vil være å begrense inntaket av melkesukker, hvor mye, det er individuelt. Som nevnt vil toleransen variere fra person til person, og man burde derfor prøve seg frem. Har man ønske om å innta produkter med melkesukker, kan man prøve seg på laktasetabletter. Er du usikker på om du har laktoseintoleranse burde du rådføre deg med lege eller annet helsepersonell og få veiledning og eventuell undersøkelse.
Hvilke melkeprodukter kan en med laktoseintoleranse spise?
Hva personer med laktoseintoleranse kan spise vil variere fra person til person, og avgjøres av hvor mye laktase kroppen klarer å produsere. Det finnes imidlertid noen meieriprodukter med så lite melkesukker at de fleste med laktoseintoleranse tåler dem godt.
- Meierismør (er lav på laktose og vil tolereres av de aller fleste i små mengder)
- Fast og halvfast hvitost (er vanligvis laktosefri og tåles av alle)
Når det kommer til andre meieriprodukter som melk, rømme og yoghurt vil mange med laktoseintoleranse tåle små mengder. For noen vil en desiliter melk bli tolerert helt fint mens andre vil bli dårlige av en skvett melk i kaffen, det er derfor alltid viktig å prate med personen det gjelder.
For dem som tåler svært lite laktose finnes det i dag mange gode laktosefrie og laktosereduserte varianter av vanlige meieriprodukter som melk, fløte, yoghurt og rømme. Når produktet er merket som laktosefritt betyr det at det er mindre enn 0,01g laktose per 100g og det vil tolereres av alle med laktoseintoleranse (3). Noen produkter som prim og brunost har imidlertid så høye nivåer av laktose at selv veldig små mengder vil utløse symptomer.
Laktoseintoleranse og IBS
IBS, også kalt irritabel tarmsyndrom er en mage- og tarmsykdom. Typisk for dette opplever man smerter i magen og endringer i tarmvaner, og man kan oppleve oppblåsthet, diaré og forstoppelse eller økt ubehag forbundet med psykososialt stress. Ved IBS reagerer man på tungtfordøyelige karbohydrater, og laktose er et av disse, og mange med IBS reagerer derfor på laktose.
Ernæringsmessige utfordringer
Det kan være flere ernæringsmessige utfordringer knyttet til laktoseintoleranse. Hovedutfordringen er at mange typer meieriprodukter blir helt eller delvis kuttet ut av kostholdet. Mange meieriprodukter, som melk, er en god kilde til kalsium, og produkter som melk og laktoseredusert meieriprodukter vil derfor være den beste kilden til kalsium ved laktoseredusert diett. Meieriprodukter som melk er også en god kilde til jod, og andre alternativer her kan være å øke inntaket av hvit fisk, som også er en god kilde til jod. For de som ikke spiser disse produktene kan det være lurt å ta eventuelle kosttilskudd, men dette skal gjøres i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Referanser
- Janice L. Raymond, Kelly Morrow. Food & the nutrition care process. 15th edition. Missouri: Elsevier; 2021.
- Felleskatalogen. Laktoseintoleranse [Internett]. [Oppdatert 30.06.2020, hentet 29.06.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/laktoseintoleranse
- Mattilsynet. Anbefalinger om laktosereduserte og laktosefrie produkter [Internett]. [Oppdatert 20.12.2016, hentet 29.06.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/laktosefrie_produkter/anbefalinger_om_laktosereduserte_og_laktosefrie_produkter.3017-3
- Gunn Helene Arsky, Rose-Linn Bø Arntzen, Ole Berg, mfl. Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten [Internett]. 2. utg. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. 280 s. [hentet 29.06.2023]. Tilgjengelig fra:https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf/_/attachment/inline/afa62b36-b684-43a8-8c80-c534466da4a7:52844b0c770996b97f2bf3a3946ac3a10166ec28/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf
