Melkeproteinallergi er en type matallergi der immunforsvaret reagerer på proteiner i kumelk. Denne typen matvareallergi er mest vanlig hos småbarn, og de fleste vokser det av seg i tidlig barneår. Likevel er det noen som har melkeproteinallergi resten av livet (1). For å unngå symptomer må personer med denne allergien følge et kosthold som er helt fritt for melk og produkter som inneholder det. Også melk fra andre pattedyr som sau, geit, bøffel og hest kan gi allergi, og ligner på kumelk. Ca. 75% av alle med allergi mot melk må holde seg unna melk fra alle pattedyr (1).
Symptomer
Symptomene som kan oppstå ved melkeproteinallergi kan variere i alvorlighetsgrad, og man kan oppleve både akutte symptomer og langsomme symptomer. Symptomer som kan forekomme er elveblest, eksem, pustevansker og symptomer i mage-tarm kanalen som oppkast og diaré (1).
Diagnose og behandling
En allergitest og en gjennomgang av symptomer er vanlig ved å gå frem for diagnosestilling. Allergitesten vil måle forekomsten av spesifikt IgE, som blir dannet av immunsystemet ved allergisk reaksjon (2). Hvis man har blitt diagnostisert med melkeproteinallergi vil behandlingen være å unngå melk og produkter med melk i (2). Husk at det er viktig å rådføre seg med lege ved mistanke om allergi.
Melkefri diett
Melk er en god kilde til protein, jod, kalsium, vitamin B2 og vitamin B12. I tillegg er enkelte melkeprodukter beriket med vitamin D, som gjør produktet enda mer næringsrik. I følge kostrådene fra Helsedirektoratet burde magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Med dette menes at man burde velge meieriprodukter med lite fett, salt og tilsatt sukker og begrense inntak av meieriprodukter med mye mettet fett som fløte og fet ost (3).
Veldig mange ferdiglagde produkter inneholder små mengder meieriprodukter eller proteiner fra kumelk, og en fullstendig melkefri diett er derfor ofte basert på måltider laget fra bunnen av. Man burde basere måltidene sine på råvarer av kjøtt, fisk, egg, frukt, grønnsaker og kornvarer, slik at kostholdet blir mest mulig næringsrikt. Typiske erstatningsprodukter for meieri er ofte basert på soya, ris eller havre, og her finnes det flere alternativer som er beriket med kalsium og B-vitaminer. Når det gjelder pålegg kan dette være for eksempel soft spesial margarin og rent pålegg av kjøtt, kylling, kalkun, tunfisk eller avokado.
Forskjellen mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse
Det kan være lett å blande melkeproteinallergi og laktoseintoleranse, men dette er to ulike typer matoverfølsomheter. Både melkeproteinallergi og laktoseintoleranse innebærer å kutte ut (eller redusere) inntaket av meieriprodukter, men laktoseintoleranse er en annen type av matoverfølsomhet, en type intoleranse. Generelt står man mye friere på hva man kan spise ved laktoseintoleranse enn melkeproteinallergi, og det er derfor viktig å skille mellom disse. Du kan lese mer om laktoseintoleranse i innlegget Laktoseintoleranse.
Ernæringsmessige utfordringer
Det kan være noen ernæringsmessige utfordringer ved å kutte ut meieriprodukter fra kostholdet, og det er derfor anbefalt å bruke erstatningsprodukter og kosttilskudd. Dette gjelder spesielt for kalsium, jod, enkelte B-vitaminer og sink. Andre ernæringsrelaterte utfordringer ved et kosthold fritt fra melkeprotein er mangel på energi, protein og fett (5). Ved bruk av kosttilskudd burde man rådføre seg med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Referanser:
- Astma- og allergiforbundet. Melkeproteinallergi [Internett]. [oppdatert 23. mars 2023, hentet 26. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.naaf.no/allergi/matallergi/melkeproteinallergi
- LHL. Melkeallergi [Internett]. [oppdatert 10. august 2022, hentet 26. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/allergi/matallergi/melkeallergi/
- Helsenorge. Kostråd om melk og meieriprodukter. [oppdatert 13. desember 2021, hentet 26. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter/
- Astma- og allergiforbundet. Laktoseintoleranse [Internett]. [oppdatert 13. februar 2023, hentet 27. juni 2023]. https://www.naaf.no/allergi/matallergi/laktoseintoleranse
- Gunn Helene Arsky, Rose-Linn Bø Arntzen, Ole Berg, mfl. Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten [Internett]. 2. utg. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. 280 s. [hentet 27.06.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosthåndboken%20–%20Veileder%20i%20ernæringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf/_/attachment/inline/afa62b36-b684-43a8-8c80-c534466da4a7:52844b0c770996b97f2bf3a3946ac3a10166ec28/Kosthåndboken%20–%20Veileder%20i%20ernæringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf
